Program 2018
(Program/ref., oppdatert pr. 7.10.18)
Demokratisk naturforvaltning:
Hva slags verdier har vi? – Hvordan forvalter vi nå? – Hvordan vil vi ha det i framtida?
Fredag 14.9
Ankomst for de som ønsker å våkne på Krækkja første seminardag.
2100: Arkeologer jeg har møtt her oppe … ved Kjell Slåtten
Lørdag 15.9
1000: Kort: Velkommen til Hol! ved varaordfører Sigrid Simensen Ilsøy
1015: Kort: God morgen, velkommen til seminar. Litt om geografi, seminarets idé og form, programmet etc., ved Ola Vaagan Slåtten
1030: Livssyn/ungdomsarbeid: Hva kan fjellet lære oss om det bestandige, hva kan ungdom lære oss om det foranderlige? ved Sveinung Hansen
1100: Skrantesjuke (CWD) – hva er situasjonen?
- Hva vet vi om sykdommen og om situasjonen i Norge og Norden pr. dato? ved Hallgeir Herikstad
- Hvor står vi nå, hva er situasjonen for Nordfjella/Langfjella, hvordan ser vi fjelløkosystemenes status og veger videre? ved Siri Wølneberg Bøthun, Nordfjella og Fjellheimen villreinnemd
- Erfaringsutveksling ved OVS
Lunsjpause 1230-1400 Krækkjahytta SPANDERER lunsjen
1400: Reindrift/identitet: Samisk påvirkning på tamreindrifta i Langfjella - i villreinområder som tidligere har hatt tamreindrift, ved Kjell Bitustøyl
1430: Arkeologi/identitet: Hvor norske/samiske er de runde tuftene i Hallingdal? ved Hege Skalleberg Gjerde
1500: Pause
1530: Jakt/friluftsliv: Hvordan jeg bruker fjella her? ved Alf Waaler
1600: Friluftsliv: Sykkel og kite? Folk, friluftsliv og fjelløkosystem – fredelig sameksistens framover? ved Anne Mari Aamelfot Hjelle, DNT
1630: Takk for i dag til de som tar turen hjemover nå – oppsummering/avrunding, ved OVS
Etter middag:
2000: Erfaringer fra historielag- og politiarbeid, ved Torstein Seim
2030: Tilbakeblikk på dagen: Refleksjoner fra ulike ståsteder, ved OVS
2100: Foredrag om Krækkja, ved Kjell Slåtten.
Søndag 16.9
Smør lunsj.
0930: Kort: God morgen, litt om i går og i dag, ved OVS
0945: Refleksjonsrunde, erfaringsutveksling, hva har vi lært av hverandre? ved OVS
1000: Hule med bein v/Krækkja, (+ ev. mulig rund tuft v/Ustaoset), hva kan vi tenke om lokalitetene vi drar innom på vegen heim? ved Hege Skalleberg Gjerde, OVS
1030-1045: Avreise
Deltakeravgift kr 1000. (500 kr for bare lørdag). Tilbakebetaling ved sykdom. Påmelding gjerne FØR 1.9. Men OK også etterpå.
Innlederne er fritatt for deltakeravgift. Ungdom, studenter, pensjonister og arbeidsledige, halv pris. Barn (under 16 år), gratis. Alle som er med på seminaret, kan om de vil, få en, to eller tre ulike bøker om Langfjella, kostnadsfritt. Meld fra, så kan bøkene for eksempel hentes på Gamle Hol pensjonat ved høve.
Ev. betaling for kost og losji, ordner den enkelte selv på Krækkjahytta i september. Dette kommer i tillegg til deltakeravgiften.
Siden Langfjellaseminaret ikke er butikk, men et spleiselag, der ingen tar ut lønn, er det fint med sponsorer. Tusen takk til Hallingplast, Skue Sparebank, Veidekke og Krækkjahytta.
REF: (oppdatert 19.9.18) Les og Kjell Bitustøyl sin flotte artikkel på villrein.no
Veldig fint å se hvordan erfaringskunnskap og mer teoretisk kunnskap – mange har mye av begge deler – spiller sammen når folk lytter til hverandre, snakker sammen og går tur sammen. En ser på det samme, med ulike kunnskapsbakgrunner. En beriker hverandres forståelse av det en ser på.
Om, eller fordi, Langfjellaseminaret er lite og intimt, som en skoleklasse, skjer det viktige ting i et slikt møte mellom mennesker og forskjellige kunnskaper. Det skjer ting som gir ringvirkninger. Og kanskje kan «metoden» brukes av flere? Burde vi ikke oftere og oftere samle lokal, regional, nasjonal og internasjonal kompetanse rundt samme bord – både teoretisk og erfaringsbasert kunnskap? Og huske at alle, alle har en type kompetanse som bør høres?
Tusen takk til alle de utrolig flotte deltakerne som delte kunnskap på Langfjellaseminaret 2018, det er ikke umulig at det blir flere slike seminarer med folk, fag og fjell i framtida:
Varaordfører Sigrid Simensen Ilsøy, Hol - åpnet "ballet":
Hun fortalte om Hol kommunene, nasjonalparkene, samt om identitet og læring om natur- og kultur. Sigrid brukte eksempler på "bestefarspedagogikk", fra sitt eget liv. Hun sa vi trenger "Røta og vinga" for å drive bærekraftig forvaltning.