Fjellosofi
Første gang begrepet brukes er meg bekjent i min bok Hallingdal og ville fjell (2003) side 104:
Fjellosofi
Denne boka har vel handla en del om hvordan vi opplever naturen rundt oss, hva den betyr for oss og hvordan vi ser på oss sjøl, og på naturen. Har andre liv i naturen en egenverdi, eller er de til bare for vår skyld? Jeg veit hva jeg mener.
I neste avsnitt siterer jeg Arne Næss:
– Gjør dine gleder enkle.
Når jeg i 2009 leser Dyp glede og finner Næss’ definisjon av økosofi, er det interessant å se den i sammenheng med fjellosofi-begrepet:
Arne Næss (side 131) skiller økosofi fra økologi ved å si at det førstnevnte begrepet inkluderer det å opptre og handle som ansvarlige mennesker (med visdom). Et personlig helhetssyn inspirert av filosofi eller religion og praktisert gjennom livsstil, skriver Per Ingvar Haukeland i forordet (side 13).
Professoren som bodde mye på Tvergastein har formulert en ”Økosofi T” – og er åpen for at andre kan formulere andre økosofier.
Vel – tilbake til fjellosofien.
I. Det kan i lys av ovennevnte være rimelig å se fjellosofi som undertegnedes versjon av økosofien.
II. Det kan likeledes være rimelig å være åpen for at andre kan komme med sine versjoner av fjellosofi.
For ev. å se hvordan jeg har tenkt omkring "hvordan vi opplever naturen rundt oss, hva den betyr for oss og hvordan vi ser på oss sjøl, og på naturen. Har andre liv i naturen en egenverdi, eller er de til bare for vår skyld?” kan en se på mine bøker, mine spalter i Hallingdølen og Nationen, samt andre innspill i samfunnsdebatten. Se også gjerne ”Naturvenn” og det som er formulert om den saken. Nedenfor sammenfatter jeg noe:
Mer om fjellosofi
Det viktigste er opplevelser i og av natur, ikke det å formulere en forståelse av vårt forhold til naturen. Men la oss gjøre begge deler. Jeg trengte å finne noen svar som dem nedenfor, og har jobbet med det siden tolvårsalderen.
1) det er for meg ikke likegyldig om jeg tråkker på noen eller ei – jeg tenker på hvor jeg setter foten. Når jeg gjør det, føler jeg at alt liv har en egenverdi, og at den holdningen motiverer min handling
2) slik jeg ser det, har alle arter en skjønnhet ved sin væren, og de fortjener respekt. Dette gjelder mennesker, maur og annet liv på kloden – også eventuelt liv andre steder
3) økosystemenes logikk viser meg at det er greit at også mennesker spiser andre arter
4) jeg oppfatter at naturvern oftest handler om at vi mennesker tilpasser oss litt for å bidra til en avgjørende forskjell for andre arter
5) når vi skal forstå og forvalte natur på et best mulig grunnlag, må vi snakke med forskere, flere forskere, forvaltere, fagfolk, fortellere (tradisjonsbærere), folk flest, framtida (barna + gjerne en agent for den syvende generasjon etter oss), folk med spesielle evner, fremmede (utlendinger for eksempel) og urfolk – fordi alle disse gruppene kan vite noe andre ikke vet om natur
|
|
